Fornebubanen medfører støy, støv og sprenging

Visualisering av inngang Fornebu stasjon inngang A
med gangvei mellom Rolfsbukta og Fornebu senter.
Foto: Zaha Hadid Architects og A-lab

Vi har gått inn i en lang og krevende tidsperiode med utbyggingen av Fornebubanen. På hangartomten skal det etableres underjordisk endestasjon, driftsvognhall og administrasjonslokaler samt klargjøres for fremtidig bolig- og næringsutvikling. 

Under følger informasjon fra kontakten mellom sameiene i Rolfsbukta og Fornebubaneprosjektet, nyttig å kjenne til for alle beboere.

Vi minner også om muligheten for å bli løpende varslet om sprenging, trafikkomlegginger og endringer i prosjektet gjennom tjenesten som ligger her: nabovarsling.no/fornebubanen 

• Her kan du følge utbyggingen på webkamera: https://timelapsekamera.no/kunder/fornebubanen/
• Følg Fornebubanen på Facebook: https://www.facebook.com/Fornebubane
• Her kan du ta en virtuell reise med Fornebubanen
• Hele Fornebubanen i digital modellpresentasjon (rull nedover på siden)
• Lær mer: Fornebubanens nettside

Prosjektets uttalelse om støv og støy fra byggeplassen

Fornebu stasjon inngang B
Foto: Zaha Hadid Architects og A-lab

Det monteres et vaskeanlegg for bilene som kjører ut av området i disse dager. Kulden har gjort at vi ikke har kunnet gjøre dette tidligere, men nå håper vi det er på plass om ikke lenge. Vi spyler og tilfører vann der det støver som mest og en sopebil tar unna på veiene. Vind og klarvær gjør at man blir ekstra oppmerksom på støv. Vi har målere som registrerer støvmengder kontinuerlig og vi holder oss innenfor de grenseverdiene som er satt.

Prosjektets uttalelse om sprenging

Det er utført og utføres omfattende dokumentasjon før og under anleggsarbeidene i berørte nærområder for utbyggingen av Fornebubanen. Det utføres bygningsbesiktigelse innenfor 100 m på hver side av traseen. Besiktigelsen innebærer at bygg og konstruksjoner blir filmet innvendig og utvendig i forkant av anleggsarbeidene. Det måles vibrasjoner og støy under hele anleggsperioden fra grunnarbeider ved tunneldriving og byggegropene som riving, spunting, sprengning, graving, transport etc. på/ved tilstøtende bygningsmasse. Setningsutviklingen overvåkes over og omkring traseen, med setningsnivellement på setningsutsatte bygninger og konstruksjoner og poretrykksmålinger i løsmasser og berg.

Det er fastsatt vibrasjonsgrenser for alle nærliggende bygg, basert på klare retningslinjer fra Norsk
Standard NS 8141:2001 Vibrasjoner og støt – Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk, som angir faktorer for fastsettelse av grenseverdier. Disse grenseverdiene er fastsatt med god sikkerhetsmargin for å unngå skader på byggverk. Grenseverdiene blir fastsatt med bakgrunn i fundamentering, grunnforhold, type byggverk og bygningsmaterialer. Registrerte vibrasjoner på alle målepunkt er langt under fastsatte vibrasjonsgrenser som er henholdsvis 50 og 60 mm/s. All erfaring og teori tilsier at vibrasjoner avtar med økende avstand.

Fra naturens side er mennesker og dyr utrustet med høy følsomhet for vibrasjoner og kan merke vibrasjoner under 0,5 mm/s. Det er derfor helt naturlig at man merker vibrasjoner selv om disse ligger langt under nivåer som potensielt kan være skadelig for et bygg. Derfor kan det føles ubehagelig når bakken vibrerer og hele bygget «rister». Spesielt på litt lenger avstand kan vibrasjoner føles ekstra ubehagelige. Dette er fordi de lave frekvensene fra vibrasjonene bærer lengst. Dette kan sammenliknes med bass fra et stereoanlegg, - man hører bassen lenge før resten av lyden. Mennesker er dessuten også ekstra følsomme for vibrasjoner med lave frekvenser.

Når hele huset «rister» er det også helt normalt at man blir mer oppmerksom på sprekker i bygget. Derfor er det ikke uvanlig at man «oppdager» sprekker etter oppstart av anleggs- og sprengningsarbeider i nærområde, selv om disse kan ha vært der i lang tid. Ved vibrasjoner under grenseverdier er det meget sjelden at det oppstår skader i bygg. Naturlige forandringer i temperatur og luftfuktighet er derimot den vanligste årsaken til at det oppstår sprekker og bevegelser, da alle materialer beveger seg, – og noen ganger ulikt, ved endring av temperatur og luftfuktighet. Derfor er det helt naturlig at det oppstår sprekker i overganger og hjørner, spesielt på vinteren når luftfuktigheten inne i bygget er lav og temperaturforskjellen mellom inneluft og uteluft gjennom ytterveggene i tillegg er stor

Foto: Fornebubaneprosjektet

Ved mistanke om skader

Alle henvendelser rundt mistanker om påførte bygningsskader sendes til prosjektets nabokontakt og kommunikasjonsrådgiver Hilde Elisabeth Håve (452 71 600 / hilde.elisabeth.have@fob.oslo.kommune.no). 

Hun formidler videre til nøytral 3. part som utfører selve skadevurderingen og eventuelt befaring. Det er samme firma som utfører bygningsbesiktigelse før oppstart av arbeidene.

Innbrudd og hærverk skaper behov for videoovervåkning

Som de fleste beboere i Pollensameiene er klar over, har vi det siste halvåret hatt tre innbrudd i
garasjeanlegget og bodene våre. Store verdier er stjålet fra bodene, og skader på dører etc. medfører store utgifter å få reparert. Samlet er det stjålet og ødelagt for flere hundre tusen kroner.

Samtidig vet vi at garasjeporten er påkjørt og skadet uten at noen har tatt ansvaret for dette.

På grunn av ekstraordinære kostnader har styret vegret seg for å innføre strengere sikringstiltak. Vi erkjenner nå at det er behov for å gjennomføre nye tiltak for å sikre vesentlige verdier. Styret har vært i kontakt med både politiet og sikkerhetsselskaper for å få råd om hvordan vi best mulig sikrer oss mot innbrudd og skadeverk. To anbefalinger er gjennomgående: Montere videoovervåking i garasjen, sikre dører med tyverisikre beslag. Egne inngangsdører må sikres for egen regning. Videoovervåking vil bli et felles ansvar og gi kostnadsdeling mellom Pollensameiene og nabosameiet Rolfstangveien 12-20på det som er felles infrastruktur, f.eks overvåkning av garasjeporten.

Styret har vedtatt at det kan investeres i sikkerhetsutstyr for inntil kr. 100.000 eksl. mva, alternativt leasing av nødvendig utstyr.

En rundspørring i Rolfsbukta viser at flere garasjesameier har montert det samme sikkerhetsutstyret som det styret ønsker å montere i Pollengarasjen.

Styret ønsker å gi denne informasjonen før det investeres i videoovervåking. Vi håper våre beboere ser behovet og aksepterer at garasjen blir elektronisk overvåket. Dersom noen ønsker ytterligere informasjon om situasjonen og det sikkerhetsutstyret som ønskes montert, ta skriftlig kontakt med styreleder Nils-Jørgen Felldal (njf@online.no), eller ring nestleder Andreas Gjølme (908 92 749). Vi setter pris på at dette blir gjort innen mandag 15. mars.

For å innføre kameraovervåking, er det utarbeidet en rekke krav. Vedlagt dette skriver følger en orientering fra Obos. Det er selvfølgelig styrets ambisjon at disse retningslinjene overholdes.

Styret vil gi en grundigere orientering på Årsmøtet, som vil bli avholdt 18. mai 2021. Vi kommer der tilbake med mer informasjon.

Det er sterkt å beklage at vi må ty til disse sikkerhetstiltakene, men erfaring fra de senere årene, og ikke minst fra de seks siste månedene, gir oss ikke valg dersom verdier skal sikres.

VEDLEGG: Last ned orientering fra OBOS - Er det lov med kameraovervåking?

Med beste hilsen
Styret i Pollensameiene